Interessant Workshop.

Blir læringen bedre om vi gjør alt tilgjengelig på nettet.

Vi må komme oss videre fra innholdsproduksjon til digital praksis, til nye
metoder tilpasset det nye innholdet.

Vi skaper en mendge digitalt innhold uten å tenke på metode. Hvorfor
reprodusere det vi alltid har gjort digitalt? Bør vi ikke heller se mulighetene
nettet og det digitale innholdet kan skape for bedre læring. Mye ressurser brukes
til å skape innhold. Selvfølgelig må vi ha innhold, men hvis vi mener at læring
skjer når elevene selv skaper og deler, må vi se på vår infrastruktur, vår
læringsarkitektur.

OER( Læringsinnhold) har fokus på kunnskap, mens OEP (Læringsmetode ) har fokus
på læring.

Hva kan være åpent i åpen læring? Kontekst, agenda, læringsstier,
samarbeidslæring.

Eleven skal selv gjøres i stand til å velge innhold og sin egen vei fram til
målet for opplæringa.

En rekke utdanningsinstitusjoner rundt i Europa har startet
noe de kaller OPAL, Open Learning Quality Learning. De ønsker å lage guidelines
for åpen læring. Alle organisasjoner kan legge inn sitt materiale, sin praksis,
sine ideer i en database og dele den med andre. De har en fortløpende
evaluering av hva som er Best Practice.

OEP består av tilgang på OER samtidig som en har tilgang på praksis og metode
slik at en kan bygge sin egen Open Learning Architectures.

Alle deltakerne ble inndelt i grupper med en leder fra OPAL i hver gruppe.
Gruppene fikk et tema til diskusjon. Hvert tema var knyttet til egen praksis og
egen organisasjon og dreide seg om teknologisk modenhet og metode. Det var
interessant å høre om situasjonen rundt omkring i Europa, men også fra
Sør-Afrika og USA, som var godt representert i flere av gruppene. Min
konklusjon etter diskusjonene er at Norge ligger svært langt framme, både
teknologisk med 1:1, godt utbygd bredbånd og NDLA. Mange var mer overrasket
over at vi var kommet så langt i innholdsproduksjon med NDLA sine løsninger,
enn at alle elever i videregående har egen laptop. Det som var tydelig var at mange
utdanningsinstitusjoner rundt i hele verden er lammet av copyright. Løsningen
med NDLA ble særlig lagt merke til av alle som drev med Open Learning, altså at
de la hele kursene sine åpent ut på nettet. Representanten fra Open University
i England hadde løsningen med NDLA med i sin oppsummering.

Oppsummering:

Vanskelig å plassere organisasjonen, og enda vanskeliger å si hvordan
organisasjonen skulle implementer ny praksis i retning OEP. Alle har lett
tilgang til åpne ressurser, men få eller ingen har en praksis for hvordan de
skal brukes. Likevel kan vi si at det er store forskjeller mellom landene. Noen
har en så svak infrastruktur at selv om mye finnes er det ikke tilgjengelig i
nettverket.

Mange sliter med problem knyttet til copyrights. De kan ikke gjøre ressursene
tilgjengelige, selv om institusjonene ønsker det. Mange var svært overrasket
over å høre om tigjengeligheten i Norge, både når det gjelder NDLA og
situasjonen med1:1 laptops blant elever i videregående skole. Den største
overraskelsen var nok at det ikke var klare krav og retningslinjer for lærere i
Norge når det gjelder metode og bruk av digitale læremidler knyttet til
opplæringa i skolen.

I andre avdeling var spørsmålet knyttet til hva er særtrekkene
ved åpen læring.

Den må være knyttet til mer enn bare åpne ressurser, den må også våre knyttet
til hele utdanningsløp. Open University var ett eksempel, men ellers hadde
panelet eksempler på en utvikling som har foregått siden 1968. På det tidspunktet
ble man oppmerksom på behovet for effektiv utdanningsøkonomi. Store grupper
ungdom strømmet til utdanningssystemet, samtidg som behovet for utdannet
arbeidskraft økte enormt.

Samtlige i panelet hadde en visjon om framtidig elæring som
handlet om delingskultur, særlig forskningens rolle i forhold til å
tilgjengeliggjøre sine arbeider.