fredag 31. desember 2010

Educa2010. En oppsummering


Jeg kan starte med å sammenligne med fjorårets Educa. Da var jeg langt mindre forberedt på det jeg møtte, særlig organiseringa. Med så mange parallelle sesjoner må en ha sjekka opp både foredragsholdere og emnet godt. Det er så stort og omfattende i antall og innhold at jo bedre en er forberedt jo større er sannsynligheten for at en finner noe som er interessant, og ikke bare flyr frustrert fra sesjon til sesjon. For å få utbytte av workshopene må en ha valgt en workshop der det er mulig å bidra. Alle forventer at alle bidrar, og alle er ute etter å utveksle erfaringer. I fjor var jeg sent ute med påmeldinga, og endte opp med noen grupper som for min del ikke var interessante nok i forhold til mitt behov.
Vi tester ut mye på Trysil videregående skole når det gjelder programvare, maskinvare og nettløsninger. Vi har stort behov for å diskutere løsninger med andre, ikke bare når det gjelder innhold og teknologi, men også alle utfordringene vi står ovenfor i moderne utdanning. Vi skal tilpasse oss et samfunn der kravet til utdanning er stort og der det er opptil flere generasjoner mellom elevene våre og lærerne, ikke nødvendigvis i alder, men i stor grad i virkelighetsforståelse. Educa gir oss muligheter til å bli oppdatert på nye pedagogiske tilnærminger til fjernundervisning og elæring. Det er godt tilrettelagt for erfaringsdeling og nye måter å tenke kunnskap og læring på.
Ett av spørsmålene som flere av workshopene og foredragene tok opp, var om læringen blir bedre om vi gjør alt tilgjengelig på nettet. Alle mente at vi må komme oss videre fra digital innholdsproduksjon til digital praksis, til nye metoder tilpasset nettets muligheter og den digitale teknologien. De samme temaene ble videreført i mange av foredragene de neste 2 dagene. Mitt inntrykk var at problemstillingene som var tilstede på Educa i år knyttet seg til organisasjon og metode i en situasjon med 1:1, copyright og frie digitale læremidler. Norge er ikke alene i verden med å satse på at alle elever skal ha egen PC. Vi har riktignok kommet dit i videregående skole, men det er langt igjen før vi når dit i grunnskolen. Uruguay har nå full dekning for sine grunnskoleelever, og Sverige satser stort for å komme dit for sine grunnskoler. Derimot virket det som Norge er alene når det gjelder løsninger for tilgjengeliggjøring av digitale læremidler. NDLA ble flere ganger trukket fram som en interessant løsning, både i gruppediskusjoner og i plenumspresentasjoner.
Vi skaper en mengde digitalt innhold uten å tenke på organisering og metode. Hvorfor reprodusere det vi alltid har gjort digitalt? Bør vi ikke heller se mulighetene nettet og det digitale innholdet kan skape for bedre læring? Mye ressurser brukes til å gjenskape innhold fra lærebøker der forlagene allerede har betalt for alle rettigheter og innholdet kan distribueres innenfor lukkede LMS eller med egne kanaler der skoler eller enkeltelever får tilgang når de har kjøpt lisenser. Mer og mer distribueres nå kun gjennom nettet, men mange lærere liker ikke å være synlige på nettet med sin undervisning. Lærere som ikke vil ha kursene sine på nettet får store problemer. Det dukker stadig opp problemstillinger knyttet til innhold, kvalitet og rettigheter til kurs og innhold i undervisningen, problemstillinger som stiller spørsmål ved vår måte å tenke kunnskap på, organisering av skolen, nye ferdigheter og nye behov i et samfunn i rask endring. Selvfølgelig må vi ha innhold, men hvis vi mener at læring skjer når elevene selv skaper og deler, må vi se på skolens og lærerens rolle med nye øyne. Hvordan kan vi skape en utdanning der eleven selv gjøres i stand til å velge innhold og sin egen vei fram til målet for opplæringa? Ingen har løsning på hvordan skolen skal implementere ny praksis. Alle har etter hvert tilgang til åpne ressurser, men få eller ingen har en praksis for hvordan de skal brukes.
Ettersom det var representanter fra 109 land tilstede på Educa, kan vi si at det er store forskjeller mellom landene. Noen har en så svak infrastruktur at selv om mye læringsressurser finnes, er det ikke tilgjengelig i noe nettverk. Alle ser behovet for utdanning til en stor befolkning i land med svak økonomi. Interessen for å finne fram til løsninger der en når mange uten for store kostnader er enorm.
Uansett kan vi ikke diskutere skole og utdanning uten å se det i forhold til skolens samfunnsoppgave. Skolens oppgave er ikke bare å gi kompetanse, men også å sertifisere. Sertifiseringa må ha aksept i en felles ordning både nasjonalt og internasjonalt. Kravene kan ikke variere mye fra land til land. I et slikt perspektiv blir det svært interessant å følge diskusjonen om PISA-underøkelsene og skolens innhold og organisering. Educa er derfor langt mer enn bare en konferanse om elæring. Educa er et forum for diskusjon om hvordan vi skal skape og organisere den kunnskapen samfunnet trenger i framtida. I et slikt forum er det viktig at de som deltar er interessert i å se framtidige utfordringer, og ikke ser på skole og utdanning som noe som skal videreføre gamle tanker og holdninger.

fredag 3. desember 2010

Fra Educa til helg med julemarked i Berlin

Situasjonen for språkopplæringa

Hva er situasjonen for språkopplæringa nå når alle mulighetene har åpnet seg for dialog og kommunikasjon på nettet. Samfunnet er i ferd med å bli multilingualt, og hvordan utnytter vi denne situasjonen i språkopplæringa. Internett er riktignok dominert av engelskspråklioge sider, men mer og mer kommer nå i originalspråket fra de som legger ut stoff på nettet.
En stor studie er gjort for å kartlegge situasjonen for språkopplæringa i mange land i Europa. Norge stod ikke på lista. Studien ligger ute på sida til Multilingualism: http://ec.europa.eu/education/languages/
Undersøkelsen, THE ROLE OF TECHNOLOGY IN YOUR LIFE, ligger her: http://ea.gr/ep/survey/ og det er mulig å ta undersøkelsen fremdeles. Findings: Patterns of ICT and new media use: Internett ble hovedsakelig brukt til dialog og kommunikasjon, men for mange var det lite brukt i opplæringa. Second life var lite brukt. Svært få brukte TV, CD, DVD i opplæring.
Undersøkelsen viser at språklærerne er lite overbevist om at bruk av nettbaserte løsninger har noen hensikt.
Svært mange språkopplæringsprogram har vist seg å være for dårlige og uten noen klar pedagogisk basis.
Noen universiteter forsøker seg med nye metoder. Engelsk lærer de fleste ved å bruke språket i en eller annen sammenheng, ikke nødvendigvis noe som haar med opplæring å gjøre. Denne situasjonen kan overføres til all språkopplæring. Ideen er at en lærer språk best når en glemmer at en er i en opplæringssitusjon. Et Tjekkisk universitet driver sin opplæring i alle språk ved å legge ut oppgaver som har til hensikt å skape et innhold. Det er innholdet, oppgavens svar som vurderes, ikke språket som er brukt i oppgava. De har tatt i bruk mobiltelefon der oppgaven er at elevene sammen skal skape en fortelling på målspråket. Elevene deres kommer fra videregående skole, og velger språk enten som et gradsstudium, eller som del av et annet studium der språket er nødvendig.
Common european framework er fundamentet for moderne språkundervisning i Europa. Det ligger til grunn for mye av det arbeidet som nå skjer med å bruke de nye teknologiene i språkopplæring, også i videregående skole. CEF er referanserammen for aktiviteter og vurderinger. Det gir grunnlag for å få kvalitet inn i alle aktivitetene mange nå tar i bruk med web20.

Utfordringer i høyere utdanning

Sitter og gjør notater på dagens nest siste sesjon. Snart er det lunsj. Siste foredragsholder skal ha oss til å lukke øynene og lytte til havet. Vi er i Berlin. Jeg er ikke der jeg vil lytte til havet. Bruker derfor hennes innlegg til å legge ut det som muligens blir siste blogginnlegg herfra i dag. Batteriet er i ferd med å gå ut.
Innovation, re-imagining, creativity
Moderne utdanning har beveget seg fre utdanning av en elite til utdannng av massene.
Universitetene har aldri greid å levve opp til sine idealer. Universiteter som har lagt vekt på moderne metoder, nye teknologier, uformell læring, har blitt sett på som lite seriøse og ute av stand til å skape kvalitet. Situasjonen har endret seg radikalt. Synet på kunnskap har endret seg, men univ. Er under stort press fra krav om standardisering, oppdragsforskning, forskning versus undervisning. I en slik kontekst blir kravet om kreativitet og innovasjon meningsløs.
Ettersom alle universitetene i tillegg til å forsøke å opfylle kravene fra myndighetene også ligger i konkurranse med hverandre på såkalte ranking lists, er vi i ferd med å få universiteter som er like på de fleste områder. Og de er like i den forstand at de leter etter sin identitet i fortidens universiteter. Akademikerne blir trukket i alle retninger, mellom kravene til forskning, og kravene til undervisning.

Hvordan bør så høyere utdanning forholde seg til framtida:
Universitete i Leicester hadde gått ut og spurt studentene om hva de mente var viktig kunnskap, viktig krav de måtte tilfredsstille for å få jobb i framtida.
Viktige skills etter studentenes vurdering av framtidas krav: Fiine relevant informasjon raskt, evaluere informasjon, multitasking, networking og teamworking, planlegge og sette klare mål, presentere og kommunisere. Studentene mente at viktig verktøy i framtidas jobb var Twitter, google docs, google map, cogitive mapping. Altså verktøy som handler om å dele.

Plenumsforedrag fredag3. desember

Interessante foredrag. 3 foredragsholdere. Jeg legger etterhver merke til at bortsett far ett plenumsforedrag, det har vært 6 over 2 dager, er samtlige foredragsholdere fra England eeller USA. Tilfeldig?
Etter å ha blitt presentert for begrepet teknologi som et umulig begrep for å beskrive endringene i samfunnet, fikk vi en innføring i de utfordringene mange universiteter har for å få studenter, og mange byer har for å få til en positiv utvikling.
Vi ble presentert for universitetet i Stanford, I en mobileaplication.2 prioriteter: livet I klasserommet og livet utenfor klasserommet. De fleste bruker native experience, teknologi utviklet for gårsdagens mobiltelefon. Med iphones og i disse dager, ipad, er touchscreen viktig og mange ønskker at flere oppgaver skal kjøre samtidig. Stanford legger nå beskrivelser av alle kursene på iphone.
Utfordringen er stor når det gjelder innholdsproduksjon. Mobilen har kamera, og det kan brukes til å sende bilder og film mellom studenter, og studenter og lærere. Innholdet bør legges til rette for best mulig samarbeid.
Det er tydelig at mange universiteter nå posisjonerer seg for størst mulig fleksibilitet i tilbudet. Studentene krever tilgang til kurs, til innhold og til verktøy på nettet. De vil se planer, lytte til forelesninger og se instruksjonsvideoer på mobilen. Design av applts for å dekke dette behovet er enormt.
Josie Fraser (Ict strategy lead, Leichester)
Skal en lykkes med ICT, uansett hvilket område vi snakker om, er det nødvendig å ha store ambisjoner. Nå når alle er online hele tiden øker behovet for sosiale nettverk, for den sosiale weben. En må være tilstede på mange plattformer for å fange opp endringer og trender hos brukerne. En ting er imidlertid å være tilstede, noe annet er hva en er tilstede med. Hvilke emner blir snakket om på Facebook? Det sosiale nettet ser ut til å være en naturlig del av hverdagslivet, og brukerne spenner fra de yngste til de eldste.
Det skapes hele tiden nye tradisjoner, nye måter å produsere, dele, og forstå verden på. Det krever ny kompetanse hos oss alle, ikke bare de yngste blant oss. Den som ikke behersker den digitale kompetansen vil lett falle utenfor i mange viktige sosiale sammenhenger.

What's next?

Mer vil foregå på nettet. Konfranser, delingskultur, økonomisk analyse, kulturelle uttrykk osv.
I dag opplever mange konferansearrangører at deltagerne gir tilakemeldinger om at konferansen var interessant, men det mest interessante var chattingen under og etter konferansen. Noe av problemet for mange skoler og institusjoner som vil delta på en nett-konferanse er imidlertid mangel på bredbånd. En forutsetning for å koble deltakere opp med for eksempel Illuminate, er at de har bredbånd, ellers blir kvaliteteten på lyd og bilde for dårlig. Mange nett-konferanser tas opp med lyd og bilde, og legges seinere ut som podcast. Det gjør innholdet tilgjengelig for flere, men interaktiviteten blir dårlig.
Sesjonen viste at nett-konferanse var et godt alternativ for en del konferanser, men at det var mange som fikk større utbytte av en konferanse når de var fysisk tilstede. Da var tilgangen til kolleger mye større, fleksibilitet i valg av kommunikasjonsform bedre, og det ble en tettere kontakt med tanke på oppfølging.
Likevel var verktøyene for konferanser under stadig utvikling. Virtuelle representasjoner ble stadig bedre, second life ble nevnt som svært aktuell, og blir brukt av en del konferanser gjennom Open University. Mange av verktøyene ble stadig billigere. Store videosystemer som Tandberg videokonferanse var for kostbart og krevende i forhold til behovet.

Torsdag 2. desember. Utstillere og mer

Learning design

Gikk på en workshop som handlet om Learning Design: Hvordan
designe gode elæringskurs, men det handlet også generelt om hvordan vi kan
designe vår undervisning til daglig. Ettersom dette var en workshop ble vi
plassert i arbeidsgrupper med oppgaveer som både skulle diskuteres og
presenteres i plenum. Vi ble utfordret ganske kraftig på hvordan vi til daglig
organiserte undervisninga. Ingen av oss var vant med å bli stilt spørsmålet om
hvordan vi planlegger. Alle hadde en plan, men det å forklare den ned til
detalj var vanskelig. Sesjonslederen hadde jobbet for Open University i 20 år
og viste hvordan de der hadde utviklet flere verktøy for planlegging. Siden
deres heter Cloudworks: http://cloudworks.ac.uk/ .
Den er full av ideer, diskusjonsgrupper og verktøy for lærere som vil ha hjelp
til å planlegge egne e-læringskurs, eller daglig planlegging.

torsdag 2. desember 2010

Blended Learning.....?

Blended learning var interessant med tanke på at det på samme måte som mange andre av sesjonenje
handlet om læringsdesign. Vi i Trysil snakker om læringsledelse. Mye av det vi
ble presentert for handlet om læringsleddelse men ble kalt læringsdesign. Høres
mer interessant ut å snakke om design, antagelig. Mye av det mange sliter med er
imidlertid redesign av undervisninga si, slik at de kan fortelle elevene at de
bruker PC i opplæringa. Blended learning handlet i denne sesjonen om hvordan
ledelsen ofte snakker om endringer og tilpasninger i forhold til nye krav, men
ikke greier å få med seg lærerne. Lærerne var ikke helt med på endringene. De
fortsatte sin gamle praksis, men la til rette slik at noe av materialet de
brukte i undervisninga fant elevene på nettet. Det var greit å bruke PC så
lenge det var greit å fortsette med tidligere praksis og en hadde frihet til å
velge bøker og tavle, og ikke ble presset til å endre innhold og metode. Jeg
kommer seinere tilbake til en sesjon jeg nettopp kommer ut fra nå. E-learning
in the new countries. Georgia, Montenegro og Russland presenterte de
utfordringene de har i sin utdanning. Merkelig nok er det akkurat de samme
utfordringene vi har, bortsett fra at vi har løst de teknologiske
utfordringene. Pedagogikk og lærerutdanning var omtrent som å høre om
lærerutdanninga i Norge……..

Åpningsforedragene

Interesssante åpningsforedrag. Det jeg skrev i et
blogginnlegg i går om skolens framtid har jeg tydeligvis god dekning for. Alle
3 åpningsforedragene handlet egentlig om skolens framtid, og i den forbindelse,
elevenes framtid. Læreren ble ikke sett på som en nødvendighet i framtidas
skole. Tvert imot, dersom lærne fortsatte med dagens metode stod han i vegen for
utdanninga samfunnet trengte.

Hvorfor dra til Finland for å lære å gjøre det vi alle gjør? Dra til de landene
der utgangspunktet er dårlig, men resultatene er enorme. Det er i de landene vi
vil finne morgendagens læring. Ungdommen i Rio har bare 2 alternativer, utdanning
eller drug-dealer. Med utdanning blir de ingenting, som drugdealere får de alt
de ønsker seg. Ett av innledningsforedragene viste hvordan en rekke samfunn
over hele verden arbeider hardt og systematisk for å få utdanning til å lønne
seg bedre enn forbrytelser. I de samfunnene finner vi lite utdanningsturisme
til Finland, vi finner i stedet en enorm innstas for å bygge opp enkel og
rimelig teknologi, ofte rundt mobilen, og rimelige e-læringsløsning der ungdommen
selv setter sammen det innholdet de trenger.

En av innlederne mente at det var på tide å få stemplet alle de gamle
universitetsgradene med utgått på dato. Vi har for mange lærere i dag som
støtter seg til en utdanning uten relevans i dagens skole.

Noen bildeinntrykk på vei til morgenens konferanse

Interessant Workshop.

Blir læringen bedre om vi gjør alt tilgjengelig på nettet.

Vi må komme oss videre fra innholdsproduksjon til digital praksis, til nye
metoder tilpasset det nye innholdet.

Vi skaper en mendge digitalt innhold uten å tenke på metode. Hvorfor
reprodusere det vi alltid har gjort digitalt? Bør vi ikke heller se mulighetene
nettet og det digitale innholdet kan skape for bedre læring. Mye ressurser brukes
til å skape innhold. Selvfølgelig må vi ha innhold, men hvis vi mener at læring
skjer når elevene selv skaper og deler, må vi se på vår infrastruktur, vår
læringsarkitektur.

OER( Læringsinnhold) har fokus på kunnskap, mens OEP (Læringsmetode ) har fokus
på læring.

Hva kan være åpent i åpen læring? Kontekst, agenda, læringsstier,
samarbeidslæring.

Eleven skal selv gjøres i stand til å velge innhold og sin egen vei fram til
målet for opplæringa.
En rekke utdanningsinstitusjoner rundt i Europa har startet
noe de kaller OPAL, Open Learning Quality Learning. De ønsker å lage guidelines
for åpen læring. Alle organisasjoner kan legge inn sitt materiale, sin praksis,
sine ideer i en database og dele den med andre. De har en fortløpende
evaluering av hva som er Best Practice.

OEP består av tilgang på OER samtidig som en har tilgang på praksis og metode
slik at en kan bygge sin egen Open Learning Architectures.

Alle deltakerne ble inndelt i grupper med en leder fra OPAL i hver gruppe.
Gruppene fikk et tema til diskusjon. Hvert tema var knyttet til egen praksis og
egen organisasjon og dreide seg om teknologisk modenhet og metode. Det var
interessant å høre om situasjonen rundt omkring i Europa, men også fra
Sør-Afrika og USA, som var godt representert i flere av gruppene. Min
konklusjon etter diskusjonene er at Norge ligger svært langt framme, både
teknologisk med 1:1, godt utbygd bredbånd og NDLA. Mange var mer overrasket
over at vi var kommet så langt i innholdsproduksjon med NDLA sine løsninger,
enn at alle elever i videregående har egen laptop. Det som var tydelig var at mange
utdanningsinstitusjoner rundt i hele verden er lammet av copyright. Løsningen
med NDLA ble særlig lagt merke til av alle som drev med Open Learning, altså at
de la hele kursene sine åpent ut på nettet. Representanten fra Open University
i England hadde løsningen med NDLA med i sin oppsummering.
Oppsummering:

Vanskelig å plassere organisasjonen, og enda vanskeliger å si hvordan
organisasjonen skulle implementer ny praksis i retning OEP. Alle har lett
tilgang til åpne ressurser, men få eller ingen har en praksis for hvordan de
skal brukes. Likevel kan vi si at det er store forskjeller mellom landene. Noen
har en så svak infrastruktur at selv om mye finnes er det ikke tilgjengelig i
nettverket.

Mange sliter med problem knyttet til copyrights. De kan ikke gjøre ressursene
tilgjengelige, selv om institusjonene ønsker det. Mange var svært overrasket
over å høre om tigjengeligheten i Norge, både når det gjelder NDLA og
situasjonen med1:1 laptops blant elever i videregående skole. Den største
overraskelsen var nok at det ikke var klare krav og retningslinjer for lærere i
Norge når det gjelder metode og bruk av digitale læremidler knyttet til
opplæringa i skolen.
I andre avdeling var spørsmålet knyttet til hva er særtrekkene
ved åpen læring.

Den må være knyttet til mer enn bare åpne ressurser, den må også våre knyttet
til hele utdanningsløp. Open University var ett eksempel, men ellers hadde
panelet eksempler på en utvikling som har foregått siden 1968. På det tidspunktet
ble man oppmerksom på behovet for effektiv utdanningsøkonomi. Store grupper
ungdom strømmet til utdanningssystemet, samtidg som behovet for utdannet
arbeidskraft økte enormt.
Samtlige i panelet hadde en visjon om framtidig elæring som
handlet om delingskultur, særlig forskningens rolle i forhold til å
tilgjengeliggjøre sine arbeider.


 

onsdag 1. desember 2010

Noen stemningsbilder fra Workshops Educa 2010

Noen tanker etter første workshop på Educa

Vi mangler en pedagogisk forståelse for hvordan situasjonen
med bærbar PC og internett har endret opplæringssituasjonen. Vi har ikke fått
en ny teknologi som erstatter blyant og papir, vi har fått en teknologi som
erstatter den tradisjonelle utdanningen. Vi hører stadig om hvor viktig læreren
er for undervisningen og elevenes læring, men det blir vanskeligere og
vanskeligere å argumentere for det. Skolen er i ferd med å miste troverdighet
som et viktig sted for læring. Så lenge det var bare noen få elever som hadde
tilgang til en fast PC i klasserommet hadde fremdeles læreren kontroll. Nå er
situasjonen ute av kontroll, i alle fall lærerens. Skolen i sin tradisjonelle
form vil leve videre i mange år enda. Selvfølgelig. Vi er alle en del av skolen
som organisasjon, som lærere, elever, foreldre og hele den offentlige
administrasjonen som har skolen som sitt levebrød. Hva hadde vel kunnskap og
læring vært uten UDIR. Skolen er fundamentet i samfunnets infrastruktur,  arbeidsdeling, inntektsfordeling og politisk kontroll. I 1971 skrev Niels Christie boka ”Hvis skolen ikke fantes”. Jeg gjøroppmerksom på at Niels Christie er professor i kriminologi og skrev i 1952 en magistergradsavhandling i sosiologi: Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Det skulle vel gi mannen god nok bakgrunn for å si noe om lærere og norsk skolevesen.
En ting husker jeg i alle fall fra boka og det var at skolen hadde
totalt feilet i sin oppgave når det gjelder yrkesutdanning, og sin
samfunnsoppgave i forhold til å skape gagns mennesker. Skolen hadde fått en ny oppgave i det moderne samfunnet, og det var å holde barna unna samfunnet, og gi foreldrene frihet til å gå ut i arbeidslivet.Skolen var ren oppbevaring med andre ord.
Læreren kan derfor fremdeles se framtida trygt i møte. Han er nødvendig for å opprettholdevelferdssamfunnet. Problemet er bare at han ikke representerer nødvendig utdanning og tilpassning til det moderne samfunnets behov for kunnskap og nye arbeidsformer.
Tenkte det var på tide å dra fram noen gamle spøkelser.